Er faktasjekk en garanti for sann informasjon, eller er det et verktøy for å hindre at folk skal få vite?

«Faktasjekk» brukt som sensur
«Covidfilmen 2020 – historien om hvordan tall og ord lammet en hel verden» fikk raskt mange visninger da den ble lagt ut på Youtube i januar i år. Noen dager senere fikk produsentene av filmen, ViktigViten, en mail fra en faktasjekker i et kjent byrå i Norge. Faktasjekkeren ga ViktigViten en frist på fire timer til å gi et tilsvar. Da svaret ikke kom, var han raskt ute i riksdekkende media med sin historie og fikk god dekning og oppmerksomhet på sin «rapport». På Facebook ble filmen raskt stempelet med «faktasjekket» og kort tid etter ble den tatt ned fra Youtube. Når fikk subjektiv faktasjekk sensurmyndighet?

Manus til Covidfilmen og faktasjekk av all informasjon med referanser, brukte ViktigViten fire måneder på å faktasjekke og ferdigstille. Faktasjekkeren brukte selv kun noen få dager på sin rapport. ViktigViten har besvart påstandene om feil i filmen og tilbakevist dem alle. Tilsvaret ligger på ViktigViten.no

Det samme skjedde i august 2020 da ViktigViten deltok i en filmproduksjon som handlet om den nye vaksineteknologien og den nye lovgivningen rundt dette. Kort tid etter at videoen hadde premiere, leverte det samme byrået en rapport med en rekke påstander om feil i filmen. Tre uker senere var tilsvaret ferdig. Samtlige påstander om feil ble tilbakevist. Dette fikk imidlertid ingen publisitet i media. Er det slik at hensikten med «faktasjekk» er å stoppe uønskede meninger så fort som mulig?

Er en faktasjekk upartisk?
Det er knyttet mange spørsmål til covid-19 og grunnlaget for lockdown våren og høsten 2020. Hvorfor har ikke norske faktasjekkere gått disse etter i sømmene? Hvorfor må det frivillige filmskapere til for å sette søkelys på grunnlaget for skrekkestimatene, de høye dødstallene, de høye smittetallene, svakhetene til PCR-testen og sensasjonsoppslagene om massegrav i New York?

Det undrer oss at faktasjekkere ikke evner å finne eksperter som mener noe annet enn dem selv. Svært mange medisinske eksperter er dypt uenige i bruken av lockdown. Er det ikke et klart krav til balansert og uhildet faktasjekk at man henter inn informasjon fra flere uavhengige forskere med ulike syn?

Det undrer oss også hvordan faktasjekkere ofte ekskluderer og latterliggjør dem som mener noe annet enn dem selv. Her er noen av utsagnene til en faktasjekker/blogger som brukes av riksdekkende medier: «Påstandene disse legene serverer i videoen er faktasjekket mange ganger tidligere og har vist seg å være feil.» «Videoen (til legene) er faktasjekket og debunket av bla. Reuters og flere andre.» «Vi vet i dag at alle disse påstandene er feil.» «Meningene til xxx er et sammensurium av subjektive meninger som ikke holder vann.» Dette er lettvint og overfladisk. Faktasjekk er ingen garanti for hverken sannhet eller kvalitet.

Når faktasjekkere blir synsere
Sistnevnte faktasjekker/blogger utalte videre at filmen er en «halvtime med løgner» med påstander «uten rot i virkeligheten». Virkelig? Informasjonen i filmen er hentet fra nettsidene til WHO, CDC, Folkehelseinstituttet, Socialstyrelsen, UK.gov, The Lancet, Pubmed og andre forskningsdatabaser, Imperial College, British Medical Journal, Washington Post, New York Times, Nrk.no, Aftenposten, The Telegraph, Newsweek og andre aviser med god anseelse samt statistikk hentet fra Worldometer. Filmen gjengir sitater, lyd- og bildeopptak av politikere og forskere. Filmen inneholder ingen egne påstander, bare informasjon fra disse kildene oppgitt med referanser. Alle kildene er oppgitt med lenker, og lagt ut på ViktigViten.no, slik at folk selv skal kunne undersøke kildene direkte, og selv ta stilling til innholdet.

Vi registrerer også hvordan en annen hersketeknikk tas i bruk gang på gang når merkelappene «konspirasjonsteoretiker» og «høyreekstrem» settes på mennesker med «uønskede» meninger.

I den samme artikkelen med faktasjekk skrev bloggeren: «Dødstallene er lave fordi vi har praktisert lockdown.» «Hele poenget med disse tiltakene er jo at få skal være smittet, og det har jo virket.» «Dødeligheten fra covid-19 har falt de siste månedene grunnet bedre behandlingsmetoder.» «Ønsker vi å gjenåpne samfunnet må vi vaksinere en stor del av befolkningen.» «Uten vaksiner og enda strengere lockdown vil man altså kunne passere Fergusons worst-case tall innen utgangen av 2021.» «Ettersom vi vet at også asymptomatiske kan være smittsomme, må vi isolere alle med positiv test.» «Det fins ingen grunn til å anta at slike vaksiner skulle være farlige.» (mRNA, DNA-vaksiner). Når ble ubegrunnet synsing definert som faktasjekk? Når ble det legitimt for en faktasjekker å ta parti?

Noen viktige spørsmål melder seg: Hvem lønner faktasjekkerne? Hvem er deres oppdragsgivere? Blir helsemyndigheter og legemiddelindustri faktasjekket, eller er det bare de som har innvendinger til helsemyndigheter og legemiddelindustri som blir faktasjekket? Har noen instanser og emner fått “faktasjekk-immunitet”?

«Faktasjekk» og «folkeopplysning»
Sann, saklig og balansert faktasjekking kunne vært til stor hjelp for mange mennesker i jakten på sannheter og fakta. Den type «faktasjekk» som her er blitt gjennomført er en trussel for både demokrati og ytringsfrihet. Det har store økonomiske og psykososiale konsekvenser for mange mennesker i vårt samfunn når viktig informasjon om covid-19 og lockdown blir holdt tilbake og de kritiske spørsmål knebles, latterliggjøres og bølles vekk. Er ikke faktasjekkerne seg bevisst sitt store ansvar?

De siste ti-tjue årene har tilgangen på viktig informasjon fra internett og sosiale medier økt dramatisk. I det samme tidsrommet har vi fått «faktasjekkere» og «folkeopplysere» hvis oppgave angivelig skal være å lede befolkningen vekk fra vranglære og til de «riktige» meninger og de «riktige» svar. Ikke gjennom dialog og saklig meningsutveksling, men gjennom monolog med klar beskjed om å tie stille og vise full tillit.

ViktigViten håper at Covidfilmen ikke bare vil stimulere til debatt om berettigelsen av lockdown, men at den også vil være et bidrag i kampen for vår ytringsfrihet.